Hvordan tjener bankene penger?

En kredittkortutsteder lever ikke bare av renter

Tilbudene til kredittkortselskapene kan ofte høres ut som de er for gode til å være sanne. 50 dagers betalingsutsettelse, rabatter på kjøp, reiseforsikring og mange andre fordeler gis rundhåndet ut sammen med kortet.

Hvordan kan de gi deg alt dette, og hvem er det som tar regningen? Det er temaet for denne ukens leksjon.

"Det må være en hake", tenker nok mange når de ser tilbudene fra kredittkortselskapene.

Luksusfellens seiersgang på TV har gjort at mange føler de sitter med svaret: Kredittkortselskapene er kyniske utlånsgivere som lever av de iblant oss som ikke klarer å betale i tide.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Rett nok er renten betraktelig høyere på kredittkortgjeld enn det de fleste kan få i lånerente, men et kredittkortselskap kan faktisk tjene veldig gode penger på deg som kunde uten at du noen gang kommer i økonomiske problemer.

Hvordan? Jo det skal du få vite nå:

1) Avgift fra butikkene

Noe de fleste som ikke jobber høyt oppe på økonomisiden i en bedrift er klar over, er at en av kredittkortsselskapenes største inntektskilder er butikkene og utsalgsstedene som tilbyr deg å bruke kredittkortet.

I tillegg til å gjerne kreve en årsavgift for å ha betalingsprosessering fra kort, tar kredittkortselskapene en andel av hvert salg du gjør som avgift fra butikken.

Denne kan være så høy som 6% for de kortene som har sikret seg de beste avtalene. Dermed er det lett å se hvordan dette kan bli god butikk for kortene.

Mer bruk = Mer lønnsomt

Når kortene da tilbyr rabatter, cashback og lignende er ikke dette for å lokke deg til å bruke mer penger enn du evner å betale tilbake, men snarere å lokke deg til å bruke nettopp deres kort som ditt primære betalingsmiddel.

Jo mer du bruker kortet, jo mer penger tjener kortselskapet, og butikken plukker opp regningen.

Disse avgiftene er grunnen til at du av og til kan oppleve at en butikk ikke aksepterer kredittkort.

Men hvorfor er det i det hele tatt noen butikker som godtar kredittkort, spør du deg kanskje?

Kortbruker som pressmiddel

Grunnen er at kredittkortene har kortbrukerne som pressmiddel mot butikkene, siden så mange av kundene foretrekker å bruke slike kort.

Jeg blir selv ganske irritert når en butikk eller restaurant sier nei til kredittkortet mitt, og jeg tror de fleste der ute føler det samme.

En butikk som ikke aksepterer kredittkort mister ikke bare salg som kunden ikke kunne gjort fordi saldoen var tom, men den mister salg til nabobutikken fordi mange kunder heller vil betale med et kort der de får rabatt, for eksempel.

Turister foretrekker kredittkort

Siden kredittkortene tilbyr bedre beskyttelse mot feilaktige trekk fra kortautomater (mer om dette her) er det også mange turister som konsekvent bruker kredittkort på ferie, siden de har begrenset sjanse til å komme tilbake og klage til butikken.

Turister er en spennende kundegruppe for mange butikker, og dermed godtar de litt lavere margin på salgene.

2) Avgifter ved kortbruk

I tillegg til avgifter fra butikkene har også kredittkortselskapene muligheten til å ta en avgift fra deg som bruker. Dette kan være alt fra en årsavgift til transaksjonsavgifter og avgifter ved uttak i minibank.

Imidlertid har konkurransen mellom kredittkortene i senere år blitt så hard at veldig mange kort har gått bort fra kostnader knyttet til å ha kortet eller bruke det i butikk, siden dette er ting som gjør at færre personer vil ha og bruke kortet.

Pengene som kan tjenes fra butikkene ved å ha mange brukere som bruker kortet aktivt er rett og slett mye høyere; så høye at mange kredittkort nå også deler noe av profitten tilbake med kunden.

Den mest voksende nye avgiften er faktisk det motsatte av en transaksjonsavgift: I stedet for årsavgift har mange kort nå en avgift du må betale om du ikke bruker kortet, for ytterligere å incentivere til bruk.

En annen vanlig avgift er for uttak i minibank, og særlig i utlandet kan denne være høy, så dette er smart å unngå å gjøre med et kredittkort.

Lett å unngå gebyr i Norge

Om du er bevisst på hvilke avgifter ulike kredittkort opererer med kan du stort sett finne et der du kan slippe unna med lite eller ingen avgifter.

Kredittkortguiden her på Kredittkort.com gir deg en komplett oversikt over alle kredittkort i Norge, inkludert avgiftene de opererer med.

3) Markedsføring rettet mot kortholderne

En tredje måte kredittkortselskapene kan tjene penger på er ved å sende ut tilbud til de som har skaffet seg kortet.

Akkurat som flyselskap og hoteller kommer kredittkortselskapene med tilbud i forbindelse med e-postoppdateringer og på fakturaer og lignende.

I praksis er dette reklameplass som andre bedrifter kjøper, på samme måte som de annonserer på nettaviser eller på trikken.

Eksklusive kort = Spennende kundegruppe

Særlig for mer eksklusive kredittkort er dette en lukrativ virksomhet, siden det er stor rift om arenaer der man kan markedsføre seg med annonser kun rettet mot de med veldig høy disponibel inntekt.

Denne typen markedsføring er blitt relativt sterkt regulert. Tidligere kunne det forekomme at lister med navn, adresser og e-poster ble solgt til fritt bruk, men per i dag er man kvitt denne praksisen i Norge innen kredittkortbransjen.

Rent markedsføringsmateriale vil du kun motta om du har eksplisitt huket av på at du vil motta det, igjen på samme måte som hos flyselskap og hoteller.

Gode tilbud stimulerer bruk

Om tilbudene er gode har de en dobbelt positiv effekt for kredittkortet, siden det stimulerer til mer bruk av kortet som de tjener en prosentandel på, som nevnt tidligere.

Av denne grunnen har flere kredittkort opprettet egne bonusprogrammer og gjør gjerne avtaler med spesielt spennende annonsører der de kun tjener på det som faktisk selges.

4) Renter ved for sen innbetaling

Sist men ikke minst har vi renter. Det du før kanskje trodde var det eneste kortselskapene tjente penger på.

Men om kredittkortselskapene tjener så godt på at man bruker kortene deres, hvorfor er det da så høy rente man må betale om man betaler for sent?

Det er et veldig godt spørsmål, og noe som har flere ulike forklaringer:

En stor og viktig grunn er risiko.

Kredittkortene konkurrerer beinhardt om å få flere kunder til å bruke nettopp sitt kort. En av måtene å få flere kunder er å gjøre det enklere å søke om kort, noe som f.eks. kan gjøres ved å fire på kravene for dokumentasjon.

Om du noen gang har tatt opp et boliglån er du smertelig klar over den papirmølla dette innebærer overfor banken i form av dokumentasjon av lønn, formue og eiendeler til alt fra partner til foreldre og andre garantister. Dette - sammen med sikkerheten som er stilt i boligen - gjør at banken kan føle seg relativt trygg på at den får igjen pengene den låner ut.

Til sammenligning har den jevne kredittkortutstederen bare en brøkdel av den informasjonen om din betalingsevne, og de har atpåtil ikke sikkerhet i noen håndfaste eiendeler for at du noen gang vil betale dem tilbake. Da må renten settes tilsvarende høyt for å kompensere for denne risikoen.

Konkurrerer om gode tilbakebetalere

Mens det selvsagt er noen kort som konkurrerer på rente, er det flere kort som konkurrerer om de gode tilbakebetalerne med høyt forbruk.

Siden disse har gode lønninger og/eller formue er de fleste relativt lite bekymret for den effektive renten, for de er vant med å betale regninger i tide. Dermed blir det andre ting som blir utslagsgivende for hvilket kort de velger, og mange kort velger derfor å legge seg på en relativt høy rente slik at de kan ta seg råd til å tilby enda gunstigere kortbruk.

Vilkår tilpasset velstående kunder

For de mest eksklusive kortene fungerer renten som en ekstra sorteringsmekanisme, sammen med krav til inntekt og formue. Her ønsker kredittkortene å få seg en kundegruppe som er spesielt formuende og godt lønnet, for så å bruke denne til å ta mer penger fra butikker og markedsføringspartnere.

Disse kortene har ofte nærmest ubegrensede kredittlinjer, og da må renten settes deretter også av risikogrunner.